GODT NYTT AAR!!!

Vil bare sende dere en god klem fra Montañita! Denne nyttarsaften skal feires pa en strand med gode venner og cervezas! Blir ikke bedre! Vi koser oss i sola, masse kule mennesker og fyrverkeri! Sees i 2010!
Un besito, Maria <3

Feliz navidad!

Julemiddag på ekte ecuadorians vis, plastiktallerkner og en skje.

Lily med "fake" snø

Maria og Ingrid

Å gå rundt juletreet er en tradisjon Ecuadorianerene ikke forstår seg på.

God jul! Her er julefeiringen i god gang, og hjelpes det er noe helt annet enn i Norge! Igår stod vi tidlig opp for å rekke julefrokosten hos voluntøransvarlig Nina. Var helt herlig, vi fikk røkelaks, nugatti og brunost! Etter det dro vi tilbake til casa for å være med på en julegudstjeneste. Hele rommet var fylt opp av sommerkledde nordmenn som gaulet ut glade jul og et barn er født i betlehem, juleevangliet ble lest opp og Nina hadde med et magisk pulver som man heller vann over og forvandles til snø, så vi fikk litt av den norske julefølelsen der. Etter gudstjenesten gikk alle sammen rundt juletreet, treet var riktig nok i plastik, men var gøy likevel. Vi fikk ordetlig nors risengrynsgrøt med mandel og premien var marsipan, desverre fikk ikke jeg mandelen... Men etter dette stilnet det... Som sagt tidligere skulle vi ikke være hos Lily før 12 på kvelden, og det var 11 timer til... Så dagen ble brukt til å klage over varmen, se "The Holiday" og "Alene hjemme". Så det var egentlig litt kjipt, skypet med mamma og pappa, og skulle gjerne ha vært hjemme med familien min på juleaften, men må bare ta det med et smil og tenke at neste år, da blir det norsk jul igjen! Så klokken 11 tok vi på oss finstasen og dro til Lily, hun bor i et ganske så fint hus med sin mor og tre søstre. Vi fikk litt tørr kalkun, stuffing med rosiner, svisker, kylling, kirsebær og cornflakes. Til dessert var det en kake proppfull av rom og sjokolade-fondye. Vi sang spanske og norske juelsanger og koste oss stort. Klokken 3 var festen over og vi tok taxi hjem. Idag skinner solen og om et par timer skal vi til et annet misjonærpar og grille. Har hørt rykter om at det kommer til å være omlag 15 barn der, så godt jeg har sovet lenge i natt.
Håper alle dere hjemme hadde en herlig juleaften, GOD JUL!
Un besito, Maria <3

20 kjappe

Endelig er jeg ute på nettet, 20 kjappe er publisert, koser meg med det, håper dere gjør det også!

http://www.lamitad.no/pages/lamitad_side.aspx?nr=4465

Dette er ikke noen lek

Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder av de herlige men dog bråkete ungene i Nigeria:

Grethe sa det før vi dro: " Det er ikke spørsmål om hvis, det er et spørsmål om NÅR du blir ranet." Og jammen hadde hun rett. Først Steffen som ble kjørt langt-uti-pokker-vold med en taxi, så jeg som ble frastjålet vesken min, så jeg og Siv på bussen som bler frasjålet lommebok og mobil, så Erlend og André som ble ranet med pistol i en person bil og til slutt Ingird og Siv som ble ranet med pistol på bussen idag. Av og til er det lett å glemme av Guayaquil er en svært kriminell by med mye fattigdom. Og fattige mennesker kan ty til drastiske løsninger, som disse to gutta på bussen idag, Siv mente de ikke var en dag over 16, og det kan godt stemme. Syns det er forferdelig at ran er alternativet de har for å skaffe seg mat på bordet. Og selvsagt er det en ubehagelig opplevelse for uvitende gringaer som får en pistol rettet mot hodet, da er du ikke gnien, men gir det du har, og som oftest er ikke det mye heller, så gutta på bussen fikk nok ikke med seg den største fangsten, men likevel kanskje nok til å fø familien sin i et par dager. Er så sprøtt, dette er liksom hverdagen her i Ecuador, hadde det skjedd i Norge hadde det vært stort opplsag i VG og på nyhetene, men her, her skjer det nesten hver dag, og ran er virkelig ikke en prioritet hos politiet.

Men, sånt lærer vi av, selv om det er en litt tungvint måte å lære at man ikke skal ha med seg kortet på jobb, så tar man aldri med seg kortet på jobb igjen.

Ellers er Guayaquils befolkning i fullt julehysteri, glorete julepynt, nisser og svære juletrær i plastikk pryder ethvert gatehjørne, pent er det ikke! Og får heller ikke den største julestemningen her nede, 38 grader, ikke snø og ingen familie, da går det fort i glemmeboka at det faktisk bare er litt over en uke til jul. Men jul skal det bli, på juleaften er vi invitert til spansklæreren min på kalkun. Denne gedigne fuglen skal fortæres klokken 24.00 på natten, og festen holdes i gang til langt utpå morgenkvisten, og 1 juledag er vi bedt til en av misjonærfamiliene på middag, blir hyggelig! Og nyttårsaften skal vi feire i en strandby, gleder meg! Skal bli spennende å feire jul i et annet land, nesten så langt unna Norge som det går an å komme, blir garantert en jul jeg aldri kommer til å glemme!

Ønsker alle dere der hjemme god jul og et godt nytt år, og om 2 mnd er jeg hjemme! SPRØTT!

Un besito, Maria <3

Grandote

Skjønner ikke helt dette med bildene, men det er da noen...
Dette er da meg, siden dere ikke må glemme hvordan jeg ser ut.

Steffen, Karoline og Erlend en av de første ukene

Mine kjære jenter Ingrid og Ragnhild

Meg, Steffen og Karoline på Marcos Witt konsert for lenge siden, virker ihvertfall sånn...

Og NESTEN alle voluntørene på samme konsert, rart å tenke på at vi bare er 5 stk igjen...

Grandote... Høres ganske ille ut, og det er det også. Som noen kanskje vet betyr "gorda/o" tjukk, feit osv. Men "grandote" betyr, stor, høy, svær, tjukk, kompakt, ja alle ting som ikke har en veldig flatterende betydning. Dette har jeg da blitt kalt, AWESOME! Ingrid kom hjem en dag og sa; " Idag ble jeg kalt for en grandote!" Da hun hadde forklart betydningen bare lo jeg, lenge. Men idag fikk jeg den midt oppi fleisen. Jeg hadde min 5 dag i Nigeria, og begynner å trives godt, ja, det ER fryktelig krevende, og barna søker en helt annen oppmerksomhet enn det barna "mine" i Trinidad gjør, ja, barna har mindre respekt, og ja, barna er hundre ganger mer bråkete, men likevel liker jeg de godt. Men idag fikk jeg altså et ganske så heftig slag i trynet. Under voluntør-trøyen min hadde jeg en rosa singlet, en av ungene ville se på den så jeg viste bare den nederste delen av magen. Da stakk denne gutten en finger i magen min og skrek: " GORDA, GORDA!" Plutselig var det flere unger som pekte og skrek, og jeg ble helt satt ut så Ingrid kom bort og lurte på hva som skjedde, da begynte de å peke på henne også og skrike det samme. Vi ble begge to tatt litt på senga tror jeg, og da læreren tilslutt kom bort og hørte på bare lo hun og sa noe jeg ikke forstod... Tydeligvis er det vanlig her, å være veldig direkte, og når sant skal sies er det ikke så mye "top models" her heller. Men likevel hadde det ikke vært helt i min natur å gå bort å kalle noen tjukk. Anyways, det ordna seg jo, de er jo bare barn, men som jeg har nevnt tidligere måler jeg 1.75, og er ikke en "liten" jente. Haha, må nesten bare le litt, og neste gang tar jeg det bare som et kosenavn, da vil jeg ihvertfall være forberedt!

Ellers skjer det ikke så mye om dagen, til helgen skal vi ha noe som heter "Noche Loca". Her skal vi lage norsk mat og være engler, bli loddet ut og diverse. Alt dette for å samle inn penger til Centro Creer. Blir spennende!

OG jeg har funnet noe helt eksotisk i dette landet i forhold til maten jeg trykker i meg om dagen; RUGBRØD! Ja, dere leste riktig, heeelt fantasisk. Har egentlig ikke vært noen stor fan av dette tunge, brune brødet, men i forhold til det de kaller "pan -integral" her, måtte jeg bare juble.

Vil også bare bruke muligheten til å ønske mine to kjære kjære venner Nora og Julie lykke til på reisen til India, disse flotte jentene drar om 4 dager, og jeg får ikke sett de før 3 uker etter min hjemkomst, 7 mnd uten Nåår og Jules, rart. LYKKE LYKKE TIL!

Det er btw snart jul, glemmer det hele tiden, selv om det er fullt av glorete julepynt og store nisser overalt,blir jeg ikke minnet på det før jeg leser et vers av "tenn lys" hver advent som min gode venn Julie har skrevet til meg. Hehe, hun har laget en bok med et lite bibel-vers, noen fine ord eller en hilsen, HVER dag i hele oppholdet mitt, hvor fint er ikke det??

Er så glad for at jeg har så mange gode venner, savner alle sammen, men vit at jeg har det sykt bra her!

Stor "jule" klem fra "santa Maria" (som jeg også ble kalt idag, fint comeback fra grandote, hehe)

Halfway there!

Sorry for at jeg ikke har blogget på så lenge! Men som jeg har sagt en million ganger nå er det så tiltak å bruke disse pcene her, skulle egentlig hente min egen pc på tirsdag, men da jeg ringte for å høre om den faktisk var ferdig, hadde de bare lokalisert problemet og ikke fikset den. Det viste seg nemlig at problemet var litt større enn de hadde regnet med, og den viften som var i stykker hadde brent bort litt av innmaten i PCen, så da jeg ENDELIG skulle dra å hente den på torsdag, var den fortsatt ikke ferdig, så venter enda i spenning, skal holde dere oppdatert, spennende ikke sant?

Ellers er vi nå bare 5 stk igjen på casa, veldig rart. André, Erlend, Ingrid, Siv og meg. Og denne helgen er gutta i Quito, og vi fikk streng beskjed om å ikke bli med, så vi planla å dra til en liten by ved kysten, men i siste liten ble Siv skikkelig dårlig, så får se om det blir noe tur på oss... Ellers har jeg begynt å jobbe sammen med Ingrid, vi bytter på skoler slik at ting skal bli rettferdig, annenhver dag i Trinidad og annenhver dag i Nigeria. Merker det er to VIDT forskjellige skoler, og det kommer nok til å ta litt tid å bli kjent med nye elever, reisevei og metoder, men det blir bra:) Ser på det hele som en ny start egentlig, for jeg og Karoline hadde en så fin avslutning på vårt arbeid sammen. Siste dagen i Trinidad satt vi sammen i klasserommet på slutten av dagen, gråt litt og lo litt av de fine mnd vi har hatt sammen, og etterpå tok vi bussen, 2 timer, ut til et område i Guayaquil som heter "Recreo" hvor læreren vår bor, der spiste vi kjempegod cheviche og skravet med disse damene som er så intereserte i Norge, skikkelig hyggelig. Etterpå tok jeg og Karoline bussen til flyplassen, var så kult å ta buss rundt om i byen, følte meg som en skikkelig Ecuadorianer (nesten da...) På flyplassen sa vi hadet til Steffen og Johanna som skulle fly til Peru, også tok vi taxi hjem. For dere høres kanskje ikke dette ut som en veldig spesiell dag, men for meg var det virkelig en av de beste dagene jeg har hatt her.

Så, ting er litt stille her akkurat nå, men det går seg til, kanskje vi finner på noe gøy ikveld?

Stor klem til dere der hjemme!