Denne dagen har vært noe utenom det vanlige. Dagen idag begynte som alle andre, buss til jobb, idag var det forøvrig Ingrids siste dag i Trinidad, og min nest siste, uff, gruer meg fryktelig til å si hadet til alle de fantastiske barna som jeg har blitt så uendelig glad i, men trøster meg med at jeg har vært der i nesten 4 mnd, og vet med sikkerhet at jeg har utrettet noe bra, og har gjort jobben min. Etter en relativt kort dag kom vi hjem og som dere sikkert har fått med dere var dagen igår relativt tung, og turen måtte gå til postkontoret idag igjen, men idag var Ingrid så snill at hun ble med meg, jeg fikk tak i taxisjoføren fra igår og betalte han gode penger for tort og svie, ops. Kom til postkontoret, fikk pakken, ENDELIG! Og mamma, tusen takk, seriøst, skal ringe deg imorgen.
Etterpå spiste vi middels dårlig lunsj på et hotell og tok Metroviaen hjem, dette skulle bli en spennede tur. Metroviaen var stappfull og jeg stod veldig sammenpresset midt i bussen. Plutselig merket jeg at noen drev å fiklet med vesken min, fort flyttet jeg meg bort til Ingird og skjekket vesken, den var åpen og lommeboken var borte, shit. Jeg snudde meg tilbake til der jeg hadde stått, og der stod mannen jeg var sikker på at hadde snoket i vesken min. Jeg spurte han;" Perdon, pero creo tu tienes mi bolso pecueño?" Det betyr at jeg mente han hadde lommeboken min. Mannen sa nei, det hadde han ikke, sperret opp øynene, lo, var tydelig nervøs og viste meg sin egen lommebok. Jeg gav meg ikke, viste han vesken, og plutselig la han lommeboken min tilbake i vesken, og smilte med en tannløs munn. Jeg var litt i sjokk, og han begynte å kalle meg mange stygge ting jeg ikke skal nevne på bloggen. Men fikk da lommeboken min tilbake... Vi fikk sitteplasser( stakkars gringa tenkte folk) og satte oss ned. Da kom det en mann i alt for trange treningsbukser og singlet og spurte: " Snakker dere norsk?" Rikig nok var der ganske gebrokkent, men hey, det er ikke ofte vi møte folk som snakker vår "hemmelige" språk. Han presenterte seg og sa han hadde norske venner, men at han ikke var "så god i norge" hehe, koselig fyr, og vi gav han nummerene våre bare for å være hyggelige, men tviler på at vi blir med ut på noen "drinks" han mente alle nordmenn var hardbarka drikkere, selv om de skal stå opp halv seks dagen etter....
Han gikk av og hundre tusen nye mennesker kom på, en så trang Metrovia har jeg aldri vært på, og da vi skulle av var det netsen umulig, her gjaldt det å få med seg armer og ben og når vi kom til døren, eller Ingrid var ute, jeg var inne, lukket de seg, Ingrid slang seg ut og holdt dørene igjen slik at jeg ikke skulle bli igjen på Metroen alene, og til slutt, ble jeg spyttet ut av folkemengden, haha, for en dag.
Un besito, Maria <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar