mandag 16. november 2009

Creo, pero no se...


For de av dere som ikke skjønner hva overskriften min betyr, så betyr det;" tror det, men jeg vet ikke..." Dette er nemlig en av de frasene jeg bruker aller mest. Hehe, er kanskje litt rart å forestille seg, men er du i min situasjon en dag, hvo tusen unger snakker til deg på et språk du ikke helt har dreisen på, da er det enklere å slenge ut; " creo, pero no se..." Selv om de ser dumt på deg, så har du ihvertfall sagt noe. Spansken kommer, merker det for hver dag, og jeg digger det. Selv om man har perioder hvor det bare er dritt å snakke spansk, så ver jeg også at alle de frustrerende gangene jeg har prøvd å snakke for meg, så har det hjulpet!


Ellers har varmen begynt å komme, idag hadde vi første skikkelige soldag på lenge, men selvfølgelig, når vi kom hjem, svette og klare for å hoppe ut i picinaen, så var det ikke lov. Typsik. Ikveld har vi hatt voluntørkveld som vi har hver mandag. Og idag var vi å besøkte en av de som har vært med å starte Centro Creer. Hun hadde selv et barn med et handikap og det var utrolig rørende og interesant å høre om hvordan hun har klart seg, og virkelig vunnet en kamp for funkjsonshemmede barn og ungdom som i mange år har blitt plassert i skyggen. Slike møter er så inspirerende, og det er virkelig fantastisk å få høre med egne ører at ting skjer, og at alt arbeidet MA gjør er så sykt viktig!


Ellers var vi tilbake i Montañita i helgen, hehe. 4 jenter på tur, Ragnhild, Ingrid, meg og en backpacker fra sverige som heter Hanna som Ragnhild og Ingrid ble kjent med i Baños. Veldig bra tur, og hadde tilogmed sol hele lørdag. Men desverre var det ikke bare fryd og gammen. Da vi kom hjem fredag natt var all bagasjen til Ragnhild og Hanna borte, og den kom ikke til rette igjen før dagen etter da poilitiet hadde funnet klærne og sekker strødd utover stranda. Minus passet og kameraet til Hanna, skikkelig skikkelig kjipt.


Imorgen skal noen av oss på en tidlig gudstjeneste i et nonne-kloster rett ved Casa, farfaren til Ragnhid gikk nemlig bort for et par dager siden. Det har også kommet en sjømannsprest fra Norge hit nå som lurte på om hun kunne være med, så tror det blir bra.


Pcen blir (forhåpentligvis fikset denne uken) så da blir det ordnings med bilder, så lenge får dere kose dere med et bilde av mine kjære jenter Ingrid og Ragnhild på toppen!


Un besito, Maria

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar