People always leave

Estoy triste, cansada y un poco enferma... Ja, alt på en gang. Sitter her nå med mange følelser, kan ikke tro at 3 mnd er over, og folk drar hjem, det har gått alt, alt for fort. Imorgen reiser Steffen og Johanna til Peru, og på lørdag reiser Ragnhild, Karoline, Arnfinn og Anne-Gro hjem, sykt. Vi blir altså bae 6 stk igjen på casa, og Ole reiser til Peru i slutten av des, Erlend skal reise med moren sin i romjulen, André skal reise alene i romjulen, Siv skal til Brazil den 18 des og skal være der ut julen, og hvis Ingrid ikke blir over jul, da er det bare meg. Sykt, jeg alene, i Ecuador. Snakket med Ragnhild om dette isted, jeg har noen kompiser som er i militæret, og når jeg har snakket med dem om det, er det ikke så kult å høre om alltid, for jeg vet ikke hva det vil si å være i militæret, og det er det samme her, selv om folk hører på hva jeg forteller, er det umulig å forestille seg. For man deler jo som regel hverdagen med de man tilbringer mye tid sammen med, og da kan man snakke om det som har skjedd og skal skje. Jeg merker at den hverdagen, den er over. All den interne humoren jeg, Ingrid og Ragnhild har hatt sammen, den er borte. Kan ikke komme hjem til Norge å si " Hey, I`m parted" fordi ingen var der da det utrykket ble født. Men jeg er så taknemmlig for disse tre mnd, og det har virkelig vært en opplevelse for livet, men hva vet vel jeg, kanskje de neste 3 mnd blir bedre, for da kan jeg kanskje fokusere på jobb, det jeg faktisk er her for, på en annen måte. Uff, merker jeg er veldig emosjonell nå, er så slitsomt. Hehe, isted sprakk jeg helt, som mange av dere vet så fikk jeg en Ecuador bok av mine to gode venner Nora og Julie før jeg dro, den er proppfull av minner, gode ord fra mine venner, tegninger og diverse snaks som jeg koser meg med. Og en ting til, de hadde skrevet dikt til meg. Dikt om Maria. Og dette visste Ragnhild, og idag ba jeg henne skrive bakerst i boken, på minnesidene mine, og hun skrev et dikt. Sykt fint, og jeg begynte å sippe med en gang, haha. Så sånn er det nå, litt trist, eller veldig trist. Men likevel har jeg det bra, vet at jeg skal ha flere fantastiske mnd her i Ecuador, og har blitt ganske reiselysten, så kanskje jeg tar turen til Bolivia og Brazil i samme slengen. Hehe, i dette øyeblikk ble jeg faktisk invitert til Peru av en kul fyr vi traff i Cuenca, men DET må jeg se an, slapp av. Ellers så er pcen min ENDELIG på reprasjon, henter den forhåpentligvis imorgen. Men, må gå å legge meg nå, har siste arbeidsdag sammen med Karoline imorgen, og vi skal spise middag hos læreren vår etterpå, det blir spenndene!

Stor klem fra Mary