5 dager igjen, og jeg gråter

Dette er så rart, fra forrige innlegg har ting snudd opp ned, ikke at jeg ikke fortsatt er lykkelig, joda, men er også fryktelig trist. Denne uken har vært en liten oppvekker tror jeg, har fått litt tid til å tenke over ting, reflektere, minne, ja, alt mulig, og ikke minst skrive dagbok. Har skrevet dagbok i hele høst og vinter, og merker først nå at det jeg skriver begynner å ligne på noe, at jeg faktisk har forandret meg fra jeg kom og til nå. Alle menneskene jeg har møtt, alt jeg har sett og opplevd begynner å ta form inne i meg, og jobbe seg ut i hvert eneste ledd. Tror dette har vært litt som en film, en skikkelig bra film som du trenger et par timer på å fordøye etter at den er ferdig. Uff, nå begynner jeg å sippe igjen, slitsomt....
Er fryktelig emosjonell, kan ikke tro at det bare er 5 dager til jeg skal ta flyet hjem, men er klar nå, tror jeg, eller ja, er det, jeg skal hjem.