Når siste dag i Ecuador er et faktum, da forstår ikke jeg hvor 6 mnd har blitt av....

Idag sitter jeg da her for aller siste gang, aller siste innlegg fra Maria i Ecuador. Imorgen på denne tiden sitter jeg på flyplassen i Atlanta, leser halvbroren, spiser Oreos og gleder meg til å komme hjem. For et par innlegg siden skrev jeg at jeg på alvor har begynt å gjøre ting for siste gang, jeg ante ikke hva jeg snakket om den gangen. For nå er alt virkelig ferdig, siste gang på Rio, siste gang hos Mauricio, siste gang i Montañita, siste gang i sengen min, siste gang alt. Det er ikke noe gøy, og idag byttet jeg og Ingrid brev til hverandre, fin tradisjon det, og det var så trist. Alt er bare trist, men er glad til sinns like vel, jeg gleder meg til å komme hjem, skikkelig, til å se alle igjen, stå med føttene trygt plantet på norsk jord, gamle rutiner. Jeg har levd i en boble i 6 mnd, en fantastisk boble, hvor ting bare har vært en fryd, hver dag har vært en velsignelse og livet har smilt til meg, så heldig har jeg vært, så heldig at jeg ikke kan tro det. Det har uten tvil vært det beste valget jeg NOEN gang har tatt, og jeg ville ha gjort det igjen på flekken, GARRA! Så jeg vil bare oppfordre alle (eller dere få som faktisk leser bloggen min og har muligheten) til å bli vountør, det gir deg så mye, og jeg lover det kommer til å bli en opplevelse for livet. Jeg kommer aldri til å glemme Ecuador, og alle minnene skal være med meg resten av livet, fint jeg har så mye kapasitet i hjernen min at jeg har plass til alt. Og jeg skal tilbake, jeg vil tilbake, for Ecuador har satt spor i hjertet mitt.
Da takker jeg for meg, takk til dere som har lest blogg, setter pris på det!
Un beso, Maria <3