Når man er lykkelig, bare vet man det

Jeg er heldig, hehe, har skrevet det på nesten hver side i dagboken min, og det er sant. Jeg er og har vært så heldig med oppgholdet mitt her i Ecuador og 14 dager fra idag er jeg "trygt" hjemme i Norge. Kan ikke tro det, jeg husker alle voluntørene som har reist, da de sa "seriøst, idag skal jeg hjem om 2 uker" og nå er det min tur. Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive følelsene mine akkurat nå, men det er vel litt som når jeg dro hit, bare at jeg selvsagt vet hva jeg kommer til når jeg reiser hjem. Oppholdet mitt her har ikke vært noe jeg kunne ha forestilt meg, det har vært bedre. Jeg tror bare jeg har hatt en dårlig dag, TOTALT, og det har faktisk ikke vært en dag jeg ikke har ledd, hvor herlig er ikke det?! Har opplevd så mye, fått så mange deilige nye impulser, nye venner og minner for livet som jeg kommer til å ta med meg i hjertet mitt. Isted satt jeg alene oppe på verandaen, det blåser skikkelig, men det var deilig å bare sitte litt med tankene mine, bare å kjenne på vinden, høre lydene og lukte luktene, blir så rart å dra. Det er ikke det at jeg ikke gleder meg til å komme hjem, selvsagt gjør jeg det, og i mange uker har jeg sagt at jeg ikke er klar for å dra hjem, men nå, nå begynner jeg å bli klar. Jeg tror det handler om det man instiller seg på, de som dro for 3 mnd siden, de var instillt på å dra etter 3 mnd, og jeg, jeg er klar for å dra etter 6 mnd, seriøst, et halvt år, føles som en uke. Tenkte bare jeg skulle dele litt med dere, hvis dette inlegget blir for langt for deg Nora, så er det bare å få med seg essensen. Vet ikke hvor mye mer jeg får blogget nå, men skal prøve å være flink, hehe. Håper alle har hatt en fin helg, og at uken blir bra. Det blir min!
Un besito, Maria