Bogg.no har kuttet ut Ecuador, og helgen har vært veldig bra

Vi hoppet så fint på veien i Montañita

Kjempe, kjempegod Oreo-pai

Hola mis amigos!

Som dere ser i overskriften, så har blogg.no sluttet å la folk i Ecuador blogge, digger ikke det helt, men da får Mary heller prøve seg på blogspot.com. Jeg beklager dårlig blogging, men det har skjedd en del i det siste, ferdig med spanskkurs, hadde muntlig presentasjon om jobben min som konfleder, gikk veldig bra om jeg må si det selv, har pleiet foten etter Raya, og det går mye bedre nå, og vi har vært i Montañita i helgen. For en tur. Vi dro 6 stykker av voluntørene på fredag formiddag (veldig deilig å ikke være hele bølingen...) ca. klokken 5 ble vi hentet på baksiden av casa, (btw. veldig anderledes bak casa enn foran, kjente meg ikke igjen, skikkelig lugubert strøk...) uansett, vi ble hentet i en pick-up truck med Mauricio bakpå, (Mauricio er en ny venn vi har fått her, han er kjempekul, og driver et hostell rett ved casa, der er vi en del, for han er veldig glad i å lage mat til oss, hehe) Han skulle være med oss til Montañita, og hadde skaffet oss ride. Så da kjørte vi, 6 gringos bakpå denne pick-upen, i sikkert en halvtime, ganske farlig, men veldig gøy. Vi kom oss trygt til den GIGANTISKE bussterminalen de har her i Guayaquil, men vi fikk akkurat ikke plass på bussen som gikk direkte til M, så vi måtte ta til takk med en litt sliten buss til Salinas, og en enda mer sliten en fra Salinas til M,det var en kjempemorsom opplevelse, men litt skummelt også, vet jo aldri hva som kan skje på veien om natten. Vi kom oss trygt fram til M, og losjerte oss inn på et av hostellene der. Montañita var fryktelig folketomt denne fredagskvelden, så vi spiste middag, og tok en cerveza på et sted som heter Matchu Pitchu, der ble vi tvunget til å danse salsa, noe jeg absolutt ikke kan, min dansepartner var sikkert to hoder lavere enn meg og med joggebuksa godt trukket over navlen svingte han meg rundt på dansegulvet. Etter en stund ble jeg ganske svett og flau og sa takk for meg, da sa han at jeg danset litt bra, men mest dårlig, fint. Vi tok en tidlig kveld, og det var bra, for klokken 10 ble vi vekket av varme solstråler som skinte inn på rommet vårt. Kjempedeilig! Etter en tid på stranden, bestemte Ole seg for å bade, alene. Vi fortsatte med veldig konsentrert soling, og merket ikke noe til hans fravær før en halvtime etter. Da så Johanna noen vinke og skrike, langt, langt ute, det var Ole. Mauricio løp ut, og Karoline etter med surfebrettet, og etter 2 minutter var hele stranden fylt opp av tilskuere. En mann løp uti med et annet surfebrett, for han måtte redde Karoline, som plutselig lå og kavet alene langt ute i vannet. Kjempedrama! "Gringo en el agua" hørte vi fra sidelinjen, men det gikk heldigvis bra, alle kom seg på land, veldig slitene, men med "helter" i panna. Puh! Etter hendelsen gikk vi tilbake, slappet av, drakk kaffe, leste, deilig atmosfære. Montñita begynte sakte med sikkert å fylles opp av feststemte mennesker, og vi dro ut for å spise, vi spiste kjempegod mat, og Ingrid, Ragnhild og jeg bestemte oss for å ha girls night out, kjempe, kjempegøy! Men litt sliten idag, sånn skal det være. Tenker å legge meg snart, skal nemlig på jobb imorgen! Endelig! Har vært så sykt mye fram og tilbake, men imorgen skjer det, klokken 8.00 skal vi stå klare i flotte røde pique-skjorter. Jeg gleder meg! Blir så deilig å komme inn i ordentlige rutiner, og kjenne at jeg faktisk gjør det jeg er her for å gjøre. Håper dere klarer å fortsette å følge meg på denne bloggen også, syns det er så kult at dere leser!

Fin vær og god stemning i vannet!

Stor klem fra en litt sliten og litt solbrent Mary