Hola! Ja, dere leste riktig, ørebetennelsen er et faktum, æsj. I natt sov jeg nesten ingen ting, forferdelige smerter fór gjennom øret mitt i flere timer, og klokken tolv på sa Karianne at jeg kanskje burde dra til legen, så jeg fikk med meg Nina ( vår nye voluntøransvarlig) til legen. Legen var egentlig en prest, men han hadde tid til meg likevel, hehe. Han tittet inn i øret mitt, og sa at jeg hadde sopp i øret. ÆSJ, SOPP?! Slapp av, det er bare en slags eksem, fordi jeg har vann inni øret som ikke kommer ut, blir det betennelse, og irritasjon. Fikk antibiotika, igjen, og smertestillende, de fungerte fint, og nå har jeg ikke så vondt i øret lenger. Men det blir spennende å se hvordan det går inatt, for denne natten skal jeg nemlig tilbringe på en buss til Quito, ja dere hørte riktig, 10 timer på buss, det blir så bra. Quito ligger 2800 m over havet, så der er det bare 25 grader, og om kvelden kan gradestokken krympe helt ned til 10, så Ole, som har vært der før sa vi burde ta med lue og vanter, om vi hadde det, og det har selvsagt ikke jeg, har ikke med meg en eneste genser nesten, så det kan bli spennende! Men gleder meg likevel, tror Quito er en sykt bra by, pluss at min vennine, Maria bor der nå for tiden, håper jeg får tid til å besøke henne! Gleder meg til å komme litt bort fra casa, igjen, er så ok å ha helgene fri, så vi får sett hva Ecuador har å by på, er ikke sikkert jeg får sjangsen igjen noen gang, så er bare å hive seg rundt. Vi er så heldige å ha med oss Mauricio igjen, en lokal vi har blitt kjent med her nede, han jobber som reiseguide, og kjenner Ecuador ut og inn, kult ass! Men midt i blant all denne herligheten, har det også skjedd noe veldig trist, min kjære romkamerat og venn Karianne reiser hjem imorgen, hun har hatt så fryktelig hjemlengsel, og etter tanntrekningen orket hun ikke mer, blir rart å plutselig ha enerom, og ingen smilende Karianne hver morgen.
Er vel bare å forberede seg på at folk drar, jeg er jo en av de siste som drar, og det kommer til å bli ganske så mange tårevåte avskjeder innen den tid.
Men, life goes on, og jeg har det bra!
Nå må jeg dusje og pakke, woho! Glad i dere
Mary
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar