Det måtte skje. Etter en og en halv mnd i Ecuador klarte Mary å slette alle bildene på kameraet... Ja, det er nå jeg burde ha hørt på pappa som sa jeg burde legge inn bildene på "flicker", jeg trodde ikke jeg kunne være så kort-tenkt, men det var jeg likevel. Forferdeligheten skjedde da vi var i Quito, og jeg som hadde tatt så mye fine bilder, men heldigvis hadde vi en dag igjen til å ta bilder, og jeg fikk da tatt noen som var bra. Som nevnt tidligere tok Ragnhild, Siv, Maurico og jeg nattbussen til Quito torsdag natt, 8 timer gikk som smurt bortsett fra at vi ble stoppet av gerillia men det gikk bra, og vi var fremme i Ecuadors hovedstad halv 7 på morgenen. Der ble vi møtt av norske sommertempraturer og skyet vær, men det gjorde ikke noe, så vi trasket rundt for å finne et hostell. Det fant vi i området: "Gringo-town", navnet kommer av at det er der alle grinosene bor, eller turister om du vil. Stedet var helt ok, og vi dro ut for å utforske byen. Her skulle jeg hatt noen bilder av gamlebyen, men det har jeg ikke.... Uansett, gamlebyen i Quito var utrolig vakker, med en katedral som ligner Notre Dame. Vi spiste god lunch og var innom noen flotte kirker. Men vi var slitne, og ikke vant til den tunge fjelluften 2800 meter oppe, og bestemte oss for å dra tilbake til hostellet for å slappe av litt. Et par timer senere våknet vi opp. "Shit, sovnet vi??" Fort dro vi på oss varme klær, for det begynte å bli ganske kaldt, og kom oss tilbake ut i byen. Vi drakk kjempegod kaffe på et sted som heter "The Magic Bean" og møtte de andre voluntørene som hadde fridag før de skulle bestige Cotopaxi dagen etter. Vi spiste middag og bestemte oss for å utforske Quitos natteliv. Det var ganske vilt, utestedene lå tett i tett, men jeg følte meg IKKE bra, så tok en tidlig kveld. Neste morgen skinte sola, og vi stod tidlig opp for å få mest mulig ut av dagen. Siv hadde hele turen vært gira på å ta taubanen oppi høyden, så vi gjorde det. Det var så flott. Taubanen klatret oppover fjellet, helt opp til 4100 m! Så høyt har jeg aldri vært før. Haha, kavet meg oppover der, med kjole! Vi stoppet på toppen for å gå de siste 100 m, det var skikkelig tungt, men verdt det, for et syn! Det føltes som å stå på verdens topp og skue utover Quito by. Vi drakk en kopp kaffe og tok banen ned igjen. Maurico skulle møte guttene for å se fotball-kampen, Ecuador skulle spille mot Uruguay, og overalt gikk feststemte ecuadorianere rundt i nasjonaldraken, klar for kamp. Vi jentene derimot, var ikke like gira, så vi bestemte oss for å dra på shopping. Ble ikke så mye av det da, for som jeg har sagt tidligere, appelerer ikke så mange av butikkene her i Ecua til det europeeiske klientell. Men det var gøy likevel, vi tok en taxi tilbake til hostellet, skiftet til joggis, kjøpte mat og vandret mot busstasjonene for å ta bussen tilbake til Guayaquil. Skal ærlig inrømme at bussturen tilbake ikke var like bra, sov ingen ting. Men, sove kan man gjøre når man blir gammel ikke sant? Nå ligger jeg i hengekøya som vanlig og venter på at bildene, (ja, jeg tok faktisk 50 bilder) skal lastes opp på pcen, etterpå skal vi på frutabar, jippi, og imorgen skal jeg på min første, ordentlige arbeidsdag, GLEDER MEG!
Har noen foresten lyst til å skype med meg? Brukernavnet mitt er mariatelle, bare å plinge!
Stor klem Mary
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar