Det har aldri vært et prblem å være 1.75 høy, til nå....

Dere kan tro jeg føler med stor her, skikkelig svær! Er ikke så rart når jeg er høyere enn nesten alle menn, hehe, men det har jeg bare kost med meg, tenker det er bedre å være høy enn å være like liten som et barn i en alder a 45. Men idag, idag skulle jeg virkelig ønske jeg målte bare et par cnt lavere. Som dere forhåpentligvis har fått med dere, så tar vi bussen hver dag, og de er små i seg selv de, men idag tok vi de minste bussen hitill. Vi snublet inn på bussen etter jobb idag og speidet etter et ledig sete, lete, lete, lete, DER! Jeg slang rumpa nedpå ved siden av en dame som sov, men selvsagt våknet når en svær gringa kom deisende ned ved siden av henne. Det var da det skjedde, jeg hadde ikke plass til beina mine! Uansett hvor mye jeg prøvde, så hadde jeg ikke sjangs, damen ved siden av spurte om vi skulle bytte plass, for hun trodde jeg hadde veldig vondt siden jeg var så urolig, jeg sa nei takk og forklarte at jeg bare hadde veldig store ben. Damen så rart på meg og sovnet igjen. Resten av turen satt jeg med disse lange gringa-beina ut i midtgangen, noe som ikke var like praktisk når bussen begynte å fylle seg opp. Men det ordnet seg, selvølgelig, jeg tenker bare at vi ikke tar den minste bussen neste gang.
Ellers er jeg som sagt fult i gang med jobb, og idag hadde vi vår første ordentlige engelsktime, det var veldig gøy, og barna var stille og fulgte lydig med, overraskende nok, for hvor spennende kan det egentlig være å ha hodet-skulder-kne og tå i 40 min? Ikke vet jeg....
Var egentlig bare det jeg hadde på hjertet, skal prøve å ikke skrive så langt, har nemlig fått klager på at jeg har for mye tekst på bloggen. Dessuten må jeg gå å skifte, vi skal spise vafler hos Irene og Håkon snart, ( nye misjonærer, skikkelig hyggelige)
Blir ikke noe bilde heller desverre, sitter på felles-pc for min lille ville ikke helt samarbeide med meg idag.
Anyways, jeg har det veldig, veldig bra, håper dere også har det!
Stor klem fra hun med de lange beina