Sienta te! No le pongas! Silencio!

Om noen forstår hva overskriften betyr, så skjønner dere også at det ikke er veldig hyggelige ord! For dere som ikke forstår så betyr de: Sett deg! Ikke plag han! Stillhet!
Det er det jeg sier mest om dagen, for herrejemin, for noen unger.
Jeg som ikke trodde de kunne bli mer hyperaktive, der tok jeg rimelig feil gitt. Hver dag er en kamp om 3 sekunder med stillhet og konsentrering, og señorita Carla er fornøyd om hun faktisk får de 3 sekundene, for det er ikke ofte. Men selv om jeg er utslitt når jeg kommer loffende hjem fra jobb, svett, ufattelige skitne hender og et hår som står til alle kanter, så smiler jeg. For jeg vet, at jeg har hjulpet til å lage stillhet i 3 sekunder. Det høres sikkert rart ut, men når man jobber i en setting som jeg gjør, da er det de små tingene som betyr noe. Når Gelé, ja hun heter faktisk det, kjempesøt jente, når hun klarer å skrive en setning, da jubler jeg, for hun er utrolig nærsynt og kan nesten ikke skrive. Bare det å vite at hun faktisk fikk noe ut av timen, det gjør dagen min. Har så vidt begynt å lære meg navn, og idag fant jeg ut at jeg skulle sette gule post-it lapper på pultene med navnene deres på, da syns læreren jeg var tullete, men nei, dette var en god idé mente jeg, hehe, det var det ikke. Etter første lapp, skrek 30 andre elever: " A mi tambien, señorita Maria, por favor!!!" Jeg løp rundt , prøvde å få ned alle navn, haha, og jeg skrev sikkert feil på de fleste lapper, en het plutselig Pwsu, men jeg spurte: " Correcto?" Han bare nikket. Señorita Carla hadde rett, da dagen var omme var det tre gule lapper igjen på til sammen 43 pulter, fint. Men det går greit, lærer meg nok navn etterhvert, har jo et par mnd igjen, heldigvis! Dette var de gode nyhetene, nå kommer det noen dårlige. Som jeg sa tidligere, så dro min kjære romkamerat Karianne hjem i forrige uke, det påvirket oss alle, og idag fikk vi enda en trist nyhet, nå skal Solveig også hjem. Syns det er så trist at folk drar, men som de sa begge to, så har de bevist for seg selv at de kan, og det er det viktigste. Nå er det snart bare 12 av oss igjen, rart, men heldigvis kommer det 8 folkehøyskole-elever til oss om 2 uker, de skal jobbe og bo her i 5 uker, det blir så kult!
Altså skjer det ting på casa, og godt er det! Håper dere har det bra hjemme, har også lagt merke til at det ikke går an å kommentere på bloggen, litt dumt, men vet jo at dere leser fordet daaaaaa
Stor klem fra Mary