Ting tar seg opp i Ecuador, seriøst, jeg er heldig

Dere skal vite at jeg koser meg, nå mer enn aldri før.

Idag hadde vi andre dag på jobb, er så kult å si, jobb. Har funnet ut at det er null problem å ta bussen, det er bare kos. Idag hadde bussjåføren vår på veldig høy sambamusikk, og uten noen form for sangstemme, gaula han ivei, hele veien, god start på dagen igrunn.

Og da vi ankom skolen ble vi møtt av masse smilende unger som ville ha klem, en av de beste morningene jeg har hatt, de er så herlige at det skulle ikke være sant. Opplegget for dagen var samme som dagen før, og sikkert samme som alle andre dager. Læringsmetoden kan bli kalt "papegøyemetoden", den foregår slik at læreren (som forøvrig heter Señorita Carla) skriver noe på tavla, og ber elevene kopiere. Karolines og min oppgave er da å passe på at de faktisk skriver ned det de skal, og være litt greie med de. Man merker veldig forskjellen på barn her og barn i Norge. Mange av barna er vant til å bli slått hjemme, og manglen på omsorg er veldig tydelig. Det er så herlig å kunne gi en klem, og at den klemmen betyr så uendelig mye.

Har lært meg noen navn, men med en klasse på 43 elever, er det ikke helt lett. Har likevel pekt meg ut noen av de som jeg passer litt ekstra på, det er foreksempel en liten jente på seks år som heter Helga, hun kan nesten ikke skrive, og har for lengst gått i glemmeboka hos læreren, hun trenger virkelig oppfølging, og jeg prøver å hjelpe henne så mye jeg kan, men det er vanskelig når alle vil ha en bit av "Señorita Maria". Ellers er det mye hyperaktive barn, som sloss hele tiden, det har jeg jo nevnt tidligere, men det er så fælt å se at de er så slemme mot hverandre, sparker og slår og kaller hverandre ting med "tu madre" ( det er ikke pent...)

Men selv om jeg er sykt sliten etter 5 timer i et varmt bambus-klasserom, så er det så verdt det. Har masse god energi etter jobb, og smiler hele tiden, er så fantastisk å se at vi kan gjøre noe for de, og at det betyr noe! Jeg vil oppfordre alle der ute, som kjenner litt på å jobbe som voluntør, GJØR DET! Det er et stort skritt å ta, men bare man gir det litt tid, så er det så sykt verdt det.

Nå sitter jeg ute, ved bordet, hengekøya var nemlig opptatt, kjenner på den varme kveldluften og bare koser meg. De andre er hos Mauricio på pizzakveld, men jeg har laget meg wok idag, ( Karoline og jeg har nemlig funnet et stort marked ved busstoppet vårt, skikkelig kult) så orket ikke det, burde kanskje, for kaninen hans er død, og han var veldig lei seg på søndag, får heller gå innom han en annen dag:)

Håper dere har det bra hjemme i Norge, nå kommer jeg hjem om litt over 4 mnd, hjelp så fort det har gått!

Stor klem fra señorita